”Edgar Kattem kommenterer:
- Joda, jeg kjenner godt til denne mystiske "muren" der attmed Bjønnavatnet og Almdalsvatnet. Dette er på mine gamle turtrakter. Det dreier seg om noe så lite mystisk som en gammeldags torvutgard (gjerde laget av torv).

En kan den dag i dag finne rester av slike i utmarka, men svært sjelden er det vel å finne en så lang torvutgard som det er snakk om her. Skal prøve å fortelle det jeg vet om dette, og for å få vite litt mer ringte jeg til Jon O. Helgetun i kveld. Det er vel få som vet mer enn han om dette i dag.

Torvutgarden er i alle fall laget før år 1900, antagelig må en et godt stykke tilbake i 1800-tallet. Det mest sannsynlige er at dette her var en merkesutgard mellom gardene Tretta, Helgetun og Jøssålia før garden Jøssålia ble delt i tre parter, mente Jon O. Helgetun (det var i år 1900).
Utgarden stemmer ikke helt med eiendomsmerkene i dag. Du finner starten på denne utgarden frampå "Setermælan" i Jøssåa. Det vil si like ved vegen som går austover mot Vålåskaret og Meldal. Når du kommer oppå bakketoppen tvers over for garden Setra, altså litt før Tretta, så ser du et lite grustak på høyre side av vegen. Like aust for dette grustaket starter utgarden. Der danner den merket mellom Helgetun og Tretta. Så går den sørover mot Almdalsvatnet og Bjønnavatnet. Til slutt går den tilbake ned liene att lenger vest. Total lengde må være to - tre kilometer.

Som et lite tillegg kan jeg fortelle noe som far fortalte meg om en slik torvutgard. Det var året før han var konfirmert, 1929, og han var på besøk hos kjenninger på garden Hafellan atti "Bokta" i Rindal. Der vart han med på en tur i marka der, og da såg han for eneste gang i sitt liv en nylaget torvutgard. Det var litt av et byggverk, fortalte far. Den var 1,3 - 1,5 meter høg, og med ei djup grøft på ene sida. Det var der de hadde tatt opp torva. Så disse gamle torvutgardene var solide byggverk. Og det er vel derfor de vises i hundre år og mer til! Det var visst nok vanlig at gardsdrengene hadde til arbeid å bygge og vedlikeholde torvutgardene i utmarken i "håbållan" (det var tida mellom våronna og slåttonna).

Et lite tips til slutt: Seint på hausten, når skogen har kvitta seg med lauvet, kan du sjå store deler av denne torvutgarden i Helgetunmarka i frå Stokkfjellet, Tifjellet eller traktene der. Verdt å minnes om du ferdes på de traktene!”

Skillegjerde og molteåker Ola Sæther på garden Setra forteller at det foruten skillegjerdet fra Sæthermælen og opp over Almdalsåsen også går et gjerde fra elva (Ljøsåa) og omtrent parallelt med Tortlivegen lenger nede i bakken. Han vet ikke hvor gamle de er, men tipper fra første del av 1800-tallet. For den del kan slike torvgjerder ha vært i bruk helt fra bøndene begynte å slippe krøttera på beite i skogen, og hensikten var jo da å hindre dyra i å komme inn på naboenes eiendom.
Torvutgardene ble bygd opp etter samme prinsipp som et steingjerde, lag på lag med torv som ble skåret ut i myra langs utgarden slik at det også ble en ”vollgrav” langsetter – iallfall der det var noenlunde flatt – og enda vanskelige for husdyra å komme over. Gjennom skog og over berg måtte det selvsagt lages gjerde av annet materiale, for eksempel trestrangler. Torvutgardene sank jo noe sammen med åra, og da måtte det legges på nye lag med torv. En bieffekt av dette, forteller Ola Sæther, var at bonden kunne høste dugelig med molter der oppå utgarden de første åra etterpå. Tenk å gå og plukke molter med rak rygg!
Dette er noe dagens gardbrukere også er godt klar over: Når de grøfter myrer for å plante gran, kan de oppleve å høste store avlinger med molte særlig de første par åra etter at de nye plantene begynner å bære. Jon Gåsvatn fortalte en gang at familien hans på ei slik stor myr øst i Rørdalen det første året plukket 50 kilo molter! Mot Hølstoen

En telefon til Ola Storli Løseth på garden Storli litt lenger framme i Romundstadbygda avdekket at torvutgarder også fins sør for dem, i retning mot Langtjønna i nærheten av Hølstoen. Her starter det tre stykker fra elva Ljøsåa: den første var grense mellom Øygarden og Storli, den neste mellom Storli og Stomprød (kom til seinere enn de to andre), og den tredje mellom Storli (Stomprød) og Kirkholt. Kjører du ned Hølstovegen og parkerer like på den andre siden av Ljøså-brua, så starter den første utgarden 150 meter lenger ut og 150 meter fra elva, sier Ola. Disse torvgjerdene er ikke så tydelige lenger som den oppå Kåsen sør for Almdalsvatnet – som må sies å være prakteksemplar, brei og fin – en ”Hadrians mur”, ja.